Evaluering av tiltak mot brann

Har røykvarslere, håndslokkingsapparater og sprinkleranlegg hatt effekt på brannsikkerheten i Norge?

Kommunal- og regionaldepartementet har interesse av å evaluere virkningen av de kravene til tiltak mot brann som er omtalt i Forskrift om brannforbyggende tiltak og brannsyn fra 1990. Derfor ble det satt i gang en evalueringsstudie av forskriftens krav om tiltak i boliger, dvs. krav om røykvarsler og håndslokkeutstyr, og krav til særskilte brannobjekt med hovedvekt på kravet om sprinkleranlegg.

Resultatene viser at kravet til røykvarsler og håndslokkeutstyr er kostnadseffektivt. Sparte liv er ca 10 personer pr år, og netto gevinst for håndslokkeutstyr er minst i størrelsesorden 50 millioner hvert år. Omlag 15 % av brannene i boliger stoppes med håndslokkeutstyr.

Sprinkleranlegg er et effektivt tiltak for å forhindre store materielle tap og katastrofer med tap av mange menneskeliv. Dette er hendelser samfunnet ikke aksepterer at skjer. 10 års virketid av forskriftskravet til sprinkleranlegg er for kort tid til å måle effekten på denne type hendelser.
Kravet til sprinkleranlegg synes å være fornuftig. Sprinkleranlegg har en høy suksessrate, og skadeomfanget ved en brann blir begrenset. Det er et tiltak som i liten grad forstyrrer aktiviteten i bygget eller byggets funksjon. Sprinkleranlegg er derfor et bedre tiltak enn brannalarmanlegg, fordi høy hyppighet av falske alarmer forringer brannalarmens effekt, ved at personer ikke reagerer raskt nok ved alarm.

Sammendrag og konklusjon

Konklusjonene fra rapporten kan kort sammenfattes som følger:

Tiltak i boliger
Antall døde i brann er redusert
Utviklingen av antall døde i brann viser en nedadgående trend. Korrigert for befolkningstilveksten er antall omkomne som følge av brann redusert med omlag 10 personer fra 5-årsperioden før kravet om røykvarslere og slokkeutstyr ble innført og frem til 5-årsperioden 1995-1999.
Dødsbrannhyppigheten har vært konstant hos den eldre del av befolkningen. Effekten av røykvarslere er i hovedsak hentet ut hos den øvrige del av befolkningen.

Kravet om røykvarsler og manuelt slokkeutstyr har vært kostnadseffektivt.

Myndighetenes mål om 30% reduksjon i antall døde, satt gjennom Stortingsmelding nr 15 (1991-92), Tiltak mot brann, er ikke nådd og kan ikke nås.

Hvorfor har ikke effekten vært større?

• Målet er urealistisk høyt.
• Spesielle grupper er overrepresentert blant dødsofrene i brann. Røykvarsler og slokkeutstyr vil nødvendigvis ikke hjelpe disse persongruppene.
• Deler av effekten er tatt ut før kravene ble iverksatt.
• Nesten alle har røykvarsler og slokkeutstyr i Norge (over 97%), men for få fungerer (60-80%).

De fleste dødsbranner skyldes adferdbaserte årsaker. Dødsbrannene er i større grad direkte forårsaket av adferden til personer, som for en stor del er identiske med ofrene, enn hva tilfellet er for øvrige bolig- og bygningsbranner.

Vi kan forvente flere branner med ”elektriske årsaker” i fremtiden, fordi det har vært en formidabel økning av elektrisk utstyr i boliger det siste tiåret.

Relativt få skades i brann. Det er færre alvorlig skadde i brann, enn antall branndøde pr år.

Mange barn våkner ikke av alarm fra røykvarsler. Barn trenger derfor hjelp til å bli vekket ved en brann. Dette faktum må påaktes ved utplassering av røykvarslerne.

Tiltak som ytterligere kan forbedre effekten av røykvarslere og manuelt slokkeutstyr:

• Sikre strømtilførselen ved å koble røykvarsler til strømnettet.
• Seriekoble røykvarslerne slik at alarmen høres i de andre rommene/etasjene. Dette er viktig med hensyn til å få vekket små barn (som formodentlig må vekkes av andre).
• Bedre oppfølging og kontroll ved bruk av brann- og feiervesenet.
• Konsekvenser når kravene ikke er tilfredsstilt.
• Spesielle tiltak for eldre og risikoutsatte grupper såsom bevegelseshemmede og personer i psykisk ubalanse.
• Husbrannslanger bør i større grad tas i bruk som manuelt slokkeutstyr.
• Maksimalt potensiale for en ytterligere reduksjon av branndøde, dersom alle har fungerende røykvarslere, er omlag 10 personer pr år.

Tiltak i særskilte brannobjekt

Har kravet om sprinkleranlegg forhindret dødsfall?
Det har ikke inntruffet dødsbranner i særskilte brannobjekt med sprinkleranlegg etter at FOBTOB ble gjort gjeldende. I 5-årsperioden 1993-1998 inntraff 19 dødsbranner i bygninger som ikke er vanlig bolig eller fritidsbolig. Dette er en indikasjon på at dødsbrannhyppigheten er lavere i bygninger med sprinkleranlegg enn uten. Det finnes imidlertid ingen norsk statistikk med opplysninger om hvor mange potensielle dødsbranner sprinkleranlegget har avverget. Brannene må i såfall ha inntruffet i sykehus, hotell, forsamlingshus eller varemagasiner.

Har kravet om sprinkleranlegg og brannalarmanlegg forhindret materielle tap?
Det finnes mange enkeltbeskrivelser av branner som viser at brannalarmanlegg og spesielt sprinkleranlegg har hatt stor effekt og forhindret store materielle tap. Det finnes imidlertid ikke lett tilgjengelige data som gir gevinsten i form av sparte kroner for hele landet.

Sprinkleranlegg

• Sprinkleranlegg begrenser skadeomfang og forhindrer katastrofer. Det mest vanlige er at 1-2 sprinklerhoder løses ut og slokker eller kontrollerer branner.
• Sprinkleranlegg har høy suksessrate, fra 70-99,5%, avhengig av hva som blir inkludert i statistikken.
• Kontroller av sprinkleranlegg avdekker mange feil. De mest vanlige feil som kan få alvorlige konsekvenser ved en eventuell brann er at en lagrer for mye eller for høyt i lagerbygg, og at vannkapasiteten er for liten.

Brannalarmanlegg

• Brannalarmanlegg oppleves som effektivt.
• Falske alarmer er et problem med mange brannalarmanlegg. En stor andel falske alarmer kan medføre at personer ikke reagerer så raskt som de skal ved en reell brann, fordi de tror det nok en gang er en falsk alarm. Dette medfører i beste fall en forsinkelse som ikke er kortere enn tiden til utløsning av sprinklerhoder i de samme brannene.
• Brannalarmanlegg har stor tilgjengelighet. Automatiske brannalarmanlegg fungerer i 85% av inntrufne branner i særskilte brannobjekt (fungerer ikke i 9% og ukjent i 6%).

Kravet om sprinkleranlegg er fornuftig
Sprinkleranlegg er et effektivt tiltak for å forhindre katastrofer. Katastrofer inntreffer heldigvis sjelden, og 10 års erfaring med forskriften er for kort tid til å måle denne effekten. Fordelen med sprinkleranlegg er at det i liten grad forstyrrer aktiviteten i bygget eller byggets funksjon.

Sprinkleranlegg er på denne måten et bedre tiltak enn brannalarmanlegg hvor falske alarmer forringer tiltakets effekt. Sprinkleranlegg er spesielt egnet for å forhindre tap av store materielle verdier og tap av mange personer. Sprinkleranlegg er et godt tiltak der et stort antall personer ikke er kjent i bygningen, og der det er behov for assistert rømning. Det er også et godt tiltak for brannbeskyttelse av arealer med store materielle verdier

Kontaktperson:
Bodil Aamnes Mostue
Telefon: (+47) 73 59 10 78
Faks: (+47) 73 59 10 44
E-post: