Påsatte branner i Norge

SINTEF NBL as har etter oppdrag fra Arbeids- og administrasjons-departementet (AAD) og Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) analysert ca 90 % av bygningsbrannene i Norge for årene 1996 og 1997, som politiet har kategorisert som påsatt. NBL har gjennomgått politidokumentene for nærmere 400 påsatte boligbranner og 250 påsatte branner i næringsbygg for disse to årene.

Hyppigheten av forsikringssvindel

NBLs analyse av de påsatte brannene i bygninger i Norge har vist at forsikringssvindel forekommer sjeldent. Til tross for dette kan forsikringssvindel likevel være et problem. Dette fordi påsatte branner kan være nøye planlagt og forberedt, slik at de kategoriseres med ukjent årsak. Politiet har kategorisert ca 15 % av branner i bygninger under ukjent årsak.

Dominerende motiv for påsatte bygningsbranner

Av figuren til høyre ser en at manglende motiv er det hyppigste "motivet" i forbindelse med påsatte branner i bygninger i Norge i løpet av toårsperioden. Manglende motiv kan deles inn i følgende tre grupper: 1) barns lek med ild, 2) personer med svekket dømmekraft (berusete personer, psykisk utviklingshemmede og senile) og 3) personer i psykisk ubalanse. Av de nesten 400 påsatte brannene i boliger utgjorde disse tre gruppene vel 50 branner hver, eller tilsammen ca 160 branner.
Hærverk var motivet i ca 25 % av de påsatte i bygningsbrannene. For boliger var dette branner som var påsatt i oppganger eller i søppelbeholdere i boligblokker og bygårder.

Brannskadene i forbindelse med bygningsbranner

Felles for brannene motivert ut fra hærverk, var at brannskadene som regel ble forbausende små, og at gjerningsmannen forble ukjent. Det antas at disse brannene ble påsatt av ungdommer som ønsket litt spenning, men som ikke ville lage store skader på huset. Disse brannene ble påsatt i områder med lite brennbart materiale (oppganger i boligblokk) eller materialer med liten verdi (søppelrom). Av figuren til høyre ser en at brannskadene som brannvesenet har anslått generelt var under kr 10 000 i 56 % av påsatte boligbranner og i 46 % av brannene i næringsbygg. Skadebeløpene kan være en del underestimert.
Ni mennesker omkom totalt i forbindelse med påsatte branner i bygninger i løpet av 1996 og 1997, åtte i påsatte boligbranner og bare én person i påsatte branner i næringsbygg. Dette antallet tilsier at hyppigheten av omkomne i påsatte bygningsbranner var noe lavere enn dødeligheten i bygningsbranner generelt.

Hovedkonklusjone.

Denne analysen har vist at bygninger ikke i første rekke blir påsatt for å forvolde mest mulig skade, men at ildspåsettelse er en spontan handling utløst av
a) barns lek med ild
b) personer i psykisk ubalanse
c) personer med svekket dømmekraft eller
d) personer som begår hærverk
Dette var tilfellet for mer enn 80 % av de påsatte brannene i bygninger, hvor det var mulig å bestemme motivet. Påsatte branner i bygninger er ikke et stort samfunnsmessig problem, slik man tidligere har antatt.

For mer informasjon:
Rapport NBL A02106 utgitt febr. 2002 og NBL A02107 utgitt mars 2002 av SINTEF NBL as.

Kontakt oss:
Telefon: (+47) 73 59 10 78
Faks: (+47) 73 59 10 44
E-post: