Begroingskontrollerende tiltak i havbruk
Begroing på oppdrettsnøter er et betydelig problem for marikultur verden over. Reduksjon av vanngjennomstrømning, økt strukturell belastning på merd, mulig kilde til smitte, samt økte produksjonskostnader som følge av merarbeid med begroingskontrollerende tiltak, er konsekvenser av begroingen. | Begrokontroll_faktaark .pdf |
Fiskevelferdsteknologi
Det er generelt et økende fokus på dyrevelferd. Med mål om å utvikle havbruket videre, er det ønskelig å innta en mest mulig offensiv holdning. Det gjør en bl.a. ved å sette fokus på interaksjonen teknologi og biologi ved å stille spørsmålet; "Hvordan skal teknologi som sikrer god fiskevelferd se ut?" | Fiskevelferd_faktaark .pdf |
Norsk Senter for Havbruksteknologi
Norsk Senter for havbruksteknologi skal etableres som et internasjonalt fyrtårn innen miljøriktig teknologi og bruk av teknologi for marin biomasseproduksjon. Norsk Senter for havbruksteknologi skal fremme utvikling i havbruk, og bidra til å sikre brukerne et unikt redskap for økt innovasjon og konkurransekraft. | NSH_faktaark .pdf |
TEKMAR – Innovasjon i havbruk
Norsk lakseoppdrettsnæring står overfor store utfordringer. Mange av disse er av felles, prekompetitiv art. Formålet med TEKMAR er å skape en arena der aktører i næringsklyngen rundt norsk oppdrettsnæring i direkte dialog drøfter utfordringer og fremtidens løsninger relatert til teknologi og drift/operasjon av sjøbaserte anlegg, og derigjennom også legger premisser for nasjonale FoU-strategier. | TEKMAR_faktaark .pdf |
Føler du deg trygg i jobben som oppdretter?
Er du komfortabel med de oppgaver du pålegges av din arbeidsgiver? Skal du alene ut på anlegget i dag for å overvåke foringen? Eller skal dere kanskje løfte et lodd ved hjelp av krana på arbeidsbåten? Har du noen ganger lyst til å si nei til å utføre pålagte arbeidsoppgaver innenfor de rammebetingelser som dere blir gitt? | Alenearbeid og store krefter.pdf |
Automatisert levendefôr- produksjon til torsk
I motsetning til laks er yngelproduksjonen torsk i dag avhengig av bruk av levendefôr som alger og rotatorier. Produksjonen av rotatorier er en viktig utfordring for yngelprodusentene, og mange har slitt med ustabil produksjon og veldig arbeidsintensive prosesser. | Aut rotatorier .pdf |
Bakterieproblemer i marin yngelproduksjon
Oppdrett av marine fiskearter forutsetter tilgang på fiskeyngel av god kvalitet og i forutsigbart antall. Ved yngelproduksjon er imidlertid høy dødelighet og dårlig vekst og utvikling et stort problem gjennom fiskens larvefase. | Bakterieproblemer yngel.pdf |
CALANUS strategisk program
Delprosjekt 5:
Evaluering av zooplanktonbaserte produkter fiskefôr | Calanus_ Delprosjekt5.pdf |
Eggkvalitet i marin fisk
Målet for forskningsaktiviteten er å
- etablere kriterier for egg-og larvekvalitet
- kartlegge hvilke fysiologiske mekanismer som påvirker
eggkvalitet
- kartlegge hvordan egg- og larvekvalitet kan påvirke
yngelkvaliteten | Eggkvalitet Fisk.pdf |
The CALANUS programme
zooplankton as new marine bio-resources for
industrial raw material and aquaculture | Calanus-2.pdf |
DesignACT
Designing the Aquaculture Centre of Technology –facing the unmet needs in European aquaculture | DesignACT.pdf |
On-line fettmåling i laks
Forskjellige markeder ønsker forskjellig fettinnhold i laksen. SINTEF og Matforsk har i samarbeid med QVision utviklet teknologi som kan måle og sortere opptil 60 fisk per minutt. Fettmålingen kan skje pre-rigor. | Fettmåling i laks.pdf |
Høykapasitets fisketeller
Når fisk i sjøvann støvsuges ut av merdene for høsting, er det vanskelig å estimere antall fisk og total vekt som tas ut. SINTEF har sammen med Brødrene Wingan laget en fisketeller som gjør dette med høy kapasitet og nøyaktighet. | Fisketeller.pdf |
MAqFish
“European Master of Science in Aquaculture and Fisheries” | MaqFish.pdf |
Marin bioteknologi og bioprospektering
Sammen med NTNU har SINTEF Fiskeri og havbruk, avd. Marin Ressursteknologi en unik kompetanse på marine alger og bakterier, og på anvendelse av disse organismene og deres spesielle egenskaper i ulike systemer. | Mar Biotek.pdf |
Fargemåling i laks
Visuelt inntrykk og farge er viktig for forbrukeren ved kjøp av fisk, og ulike markeder har ulike krav til laksens farge. SINTEF og Matforsk har sammen med QVision utviklet en maskin som kan klassifisere fargen på fiskefileten etter samme kriterier som et menneske vil gjøre. | Måle laksens farge.pdf |
NTNU Brattøra Research Centre
Farming of marine fishes and invertebrates depends on a controlled and reproducible juvenile production.
At present, this is based on intensive production with high larval densities and cultivated live organisms. | NTNU Brattora.pdf |
Rømmingssikker not for torsk
SINTEF Fiskeri og havbruk gjennomfører forprosjektet ”Rømmingssikker not for torsk” finansiert av Innovasjon Norge. Målet er å få forståelse for hvordan man skal konstruere og operere ei not for å unngå at det dannes hull, og hva som kan gjøres for å få torsken til å trives bedre i nota. | Romming torsk.pdf |
Food Safety and Authenticity
Traceability, Food Safety and Food Authenticity are three priority areas for SINTEF Fisheries and Aquaculture Ltd. | Safety autentication.pdf |
Motorvei til sjøs
Veinettets begrensninger vil ikke legge noe tak på eksporten av ferskfisk fra Norge. Analyser som SINTEF og norske industriselskaper står bak viser at middels hurtiggående skip til Kontinentet er et konkurransedyktig alternativ til trailere. | Sjøtransport.pdf |
Etisk slakting av oppdrettstorsk
Pr. idag finnes det ingen standardisert metode for hvordan oppdrettstorsk skal slaktes på best mulig måte. Nytt regelverk både nasjonalt og internasjonalt krever at fisk skal slaktes på en etisk forsvarlig måte, i tillegg krever konsumentene god kvalitet og holdbarhet på fisken de kjøper. | Slakting_av_torsk.pdf |
Sjekker tørrfisken med lys
Norsk tørrfisk er langt fra feilfri. Det er først når den legges i vann og skjæres opp at feil som mark, blod i muskel, frostskader og surning/harskning, oppdages. Dette er feil som kan gi grunnlag for prisreduksjon. | Tørrfisk.pdf |
Kontaktfri måling av vanninnhold i klippfisk
Prisen på klippfisk er avhengig av vanninnholdet i fisken; jo mindre vann, jo høyere pris. Estimering av vanninnholdet er dermed kritisk for produksjonen, og dette blir i dag gjort manuelt av vrakere. | Vanninnhold i klippfisk.pdf |
Automatisert visuell inspeksjon av klippfisk
Farge, leverflekker, blodflekker, deformasjoner og spalting i kjøttet er blant de feilene en vraker ser etter når klippfisk klassifiseres. Når det nå lages et objektivt og automatisk system for å gjøre vrakingen må dette systemet også se disse feilene. | Visuell klippfiskinspeksjon.pdf |
Yngelfôr til torsk, - kan vi erstatte levendefôr med nytt formulert fôr nå?
Mens lakseyngelen kan spise tørrfôr fra starten av, krever yngel av torsk og kveite levendefôr i starten av livet. Vanlige fôringsregimer består av alger, rotatorier og Artemia. Dette betyr at yngelprodusentene i tillegg til å beherske fôring og hold av fiskelarvene må de også beherske dyrking av alle fôrorganismene. | Yngelfôr .pdf |